To formenn i operakoret i Kristiansand, en forhenværende og en daværende, henholdsvis William Nordby og Kjell Michelsen, tok initiativet til å danne foreningen Operaens Venner. Stiftelsesmøtet var i Caledonien Hall 3. desember 1974.

Operaens venner hadde på 70-tallet 1000 medlemmer!

Mellom 1976 og -83 hadde Operaens Venner stått for hele 20 produksjoner, det er gjennomsnittlig tre per år. Det var egenproduksjoner, samproduksjoner med DNO og etter hvert noen gjestespill. Blant annet var både Operaballetten fra Oslo og Cullbergballetten her, og fra operarepertoaret nevner vi Den glade enke, Dido og Aeneas, Cavalleria Rusticana, Bortførelsen, Flaggermusen, Carmen, Czardasfyrstinnen og Albert Herring.

Foreningen styrket opplagt interessen også ved å arrangere reiser til Wien, Graz, Salzburg, Edinburgh, Paris, München, Budapest og Berlin.

Til Operaens Venners 15-årsjubileum i 1989 skrev operasjef Bjørn Simensen: ”Denne gang har Operaens Venner i Kristiansand det hele ansvar for oppsetningen, selv om kunstnerisk ledelse og noen solister også er knyttet til Den Norske Opera. Scenografien er også utarbeidet i samråd med oss, og vi skal overta produksjonen for vår riksoperavirksomhet, først til Tromsø. (…) I flere år har Kristiansand vekslet mellom selvstendige oppsetninger og produksjoner signert Den Norske Opera. Tryllefløyten av i dag innebærer en ny modell, som vi håper vil være fruktbar for alle parter. Vi registrerer den store innsatsen som gjøres i operamiljøet i Kristiansand, gratulerer hjerteligst med de 15 år, takker for det gode samarbeid og ønsker lykke til videre”.

Opera Sør
Tanken om å danne Opera Sør, ”som et datterselskap – heleiet av Operaens Venner” lanseres i jubileumsprogrammet i 1989. ”Vi løfter oss opp fra bare å være en produserende venneforening til å bli et PROSJEKTOPERASELSKAP, der Operaens Venner både skal ha ledelsen, og hvor foreningen blir en viktig ”brikke” i spillet om den videre utvikling av opera og ballett i landsdelen”, skriver Bjørn Schoder. Og det fulgte en ytterligere økning i produksjonstakten etter dette. Dans Design kom på besøk, Verdis Requiem ble fremført, storproduksjonen Anne Pedersdotter ble en stor suksess, man arrangerte sommerkonserter både på Gimle gård og på Festningen, og en rekke velkjente operaer ble presentert fra Rigoletto og La Boheme til Barberen i Sevilla og Czardasfyrstinnen. Noen sentrale navn fra styret i denne tiden er, i tillegg til Bjørn og Mette Schoder, Ferenc Macsali, Svein og Gunhild Børstein, Wenche Agre Stene, Randi Storaas, Inger Ann Folkvord, Tone Hauge, Ellen Calish og Oddmund Viken.

Opera Sør blir stiftelse
Bjørn Schoder fant etter hvert at organisasjonsformen som venneforening og produksjonsselskap måtte inn i fastere og mer offisielle former, og etter en lang prosess ble Opera Sør i 1997 skilt ut fra Operaens Venner. Opera Sør ble en egen stiftelse med Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune, Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester, Operaens Venner og Kristiansand Kammer- og Operakor som stiftere. Dette skjedde som et nødvendig svar på den profesjonalisering som foregikk ved Agder Teater og Kristiansand Symfoniorkester. Også operavirksomheten måtte inn i mer profesjonelle rammer. Stiftelsens mål fortsatte å være å produsere egne operaforestillinger, samprodusere med andre, særlig med Den Norske Opera, og å formidle gjestespill av opera og ballett.
Agder Teater og Kristiansand Symfoniorkester er Opera Sørs viktigste ”sponsorer”, i det de leverer tjenester vederlagsfritt til operaproduksjon. Videre er det Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune som står for finansieringen, sammen med Norsk Kulturråd. Fra 2002 er staten inne i tillegg til den øvrige støtte.

Du kan lese mer om historien i vår Jubileumsbok.